Strategisk familieterapi er en retning som er avledet fra kommunikasjonsteori og korttidsterapi. Personer man ser på som viktige innen denne retningen er Bateson, Haley, Erickson, Satir, Madanes, Weakland, Watzlawick og Jackson.
Målet med terapien er å skape symptomlette i å løse det presenterte problemet for dem som opplever dette, samt å endre dysfunksjonelle atferds-, og kommunikasjonsmønstre rundt problemet. Man ønsker å bryte det man har opplevd som problemsirkler.
I terapien ser man ofte på det som kan ses som ikke-funksjonell kommunikasjon ettersom denne kan gi adgang til familieregler og med det til informasjon om mulig dysfunksjon. Et symptom kan være en strategi til å kontrollere en relasjon, mens det samtidig metakommuniseres at symptomet er ufrivillig.
Det er en klar «manual» eller prosedyre for behandleren hvor han karlegger problemet, forhandler frem mål med terapien, løsninger og intervensjoner. Målene må være små og evaluerbare. Terapeuten møter klientene på en av tre måter. Klienten kan presentere seg som en kunde hvor han ser seg selv som 1. plaget, 2. plagene har sammenheng med egen eller andres atferd, 3. har prøvd å endre atferden men har ikke lykkes. Klienten kan presentere seg som en klager hvor han ser seg selv som 1. plaget, 2. plagene har sammenheng med hva andre gjør mot ham. Eller klienten kan presentere seg som en gjest som i stor grad kommer for å se stedet og terapeuten. Hver av disse klientene må behandles tilsvarende deres «kategorisering». De kan også komme som en gjest eller klager ved første møte, men senere komme tilbake som kunder.
Som behandler må man innen strategisk familieterapi jobber man ut fra en forståelse av at: 1. Det ikke er mulig å ikke-kommunisere. 2. All kommunikasjon har et innholdsaspekt og et relasjonsaspekt. Relasjonsaspektet er overordnet og innholdet er med på å klassifisere det. 3. Respons besvares med en del av en helhetlig prosess – subjektiv oppdeling – punktuering. 4. Kommunikasjoner digital og analog (eksempelvis ser vi at personer med Aspergers syndrom bare hr digital kom. De er enten/eller). 5 Kommunikasone er symetrisk (eks. ma roper høyere og høyere som i et «våpenkappløp») eller komplimentær (eks. den ene roper, den adre hvisker som svar).
Terapeuten skal i terapisituasjonen være manipulerende, problemfokusert, foreskrivende (preskriptiv), paradoksal og ikke normativ. Han skal være en selger av nye ideer og gå raskt inn og ut av familier. Man forholder seg til kunden som klienten. Man sier at terapeuten skal ustrukturert søke etter familiens repeterende destruktive handlingsmønstre og mangel på løsning av det gjentatte presenterte problem. Tanker terapeuten gjør seg går på hva klientens (kundens) observerbare handlingsmønstre er, hvordan blir problemet definert, hvem er klienten sammen med når problemet blir mindre/større, hvordan viser problemet seg, hvor viser problemet seg og i hvilke situasjoner, hvor ofte oppstår det og hvor alvorlig er det, hva har blitt gjort for å endre dette, hvem eller hva har nytte av problemet, og hvem kan skades om problemet blir borte. Terapeutens måte å forholde seg problemet er at hvis noe virker, gjør mer av det. Hvis noe ikke virker, slutt å gjøre det (eks. «Jeg har sagt 100 ganger at….» da hjelper det sjeldent med 101). Ikke reparer noe som ikke er ødelagt (reparasjonen kan ødelegge det).
Paradoksal intervensjon er mye brukt innen denne retningen. Eksempel kan være «one down», hvor en (som oftest terapeuten) legger seg helt flat og tar på seg all skyld for problemet for å belyse kundens ansvar og rolle. Andre mye brukte intervensjonstekniker er «reframing» hvor man setter situasjonen inn i en ny ramme hvor problemet ser annerledes ut (og kanskje er lettere å løse), «U-sving» hvor man snur helt rundt på problemet.
Strategiske familieterapeuter har ofte en holdning om strategiske behandlere mislykkes aldri og at ikke finnes psykologisk motstand, bare dårlige behandlere. Evt. at behandlere har for store mål (som ikke er små og evaluerbare). Problemet ses som en feilhåndtert vanske.
Kilde: Fritt tatt fra forelseninger av Petter Næsje og Morten Hammer ved RBUP Nydalen.
Forsidebilde: pshutterbug@flickr.com
Utdannet psykolog ved Københavns Universitet.
Har erfaring fra arbeid på sykehuset i Namsos post I for akutt-, alder-, og allmennpsykiatri, Tiller DPS Psykosepoliklinikken, Familievernkontoret for Asker og Bærum, Catharinasenteret i Trondheim som er en akuttinstutsjon for barn og ungdom under Barne-, ungdom, og familieetaten og Omsorgsenheten for Barn og Ungdom underlagt Trondheim Kommune.